Dine barn er ikke dine barn. De er Livets lengsels sønner og døtre. De kommer gjennom deg, men ikke fra deg, og selv om de er med deg, tilhører de deg likevel ikke. Du kan gi dem din kjærlighet, men ikke dine tanker. For de har sine egne tanker. Du kan huse deres kropper, men ikke deres sjeler, for deres sjeler bor i morgendagens hus, som du ikke kan besøke, ikke engang i drømmene dine. Du kan strebe etter å være som dem, men søke å ikke gjøre dem som deg. For livet går ikke bakover, og det varer heller ikke med gårsdagen.

Khalil Gibran